KnutNess.com

Har laget en timelapse video av utsikten vår i Arendal :

Del på Facebook

Jeg har nå fått gleden av å ha vært på min nye jobb en del dager, og jeg må si det er forfriskende deilig å ha en stilling der jeg ikke sitter nede og foran en skjerm hele tiden (det gjør jeg nok av hjemme). Kjøpte meg skikkelige sko allerede etter første dagen da jeg kjente det godt i korsryggen at jeg ikke var vant til å stå så mye oppreist, og merket fort at nye sko var et godt valg.

I tillegg er det også veldig deilig å ha en jobb der jeg møter kundene ansikt til ansikt i stedet for å snakke med kundene over telefon.

Jeg er alt i alt så langt veldig fornøyd med ny jobb. Det er ikke fulltid, jeg tjener ikke all verdens men det er i det minste en jobb jeg kan trives i/på. Når jeg kommer hjem så er det med et overskudd og ikke deprimert som omtrent var tilfelle i min forrige jobb. Det som tok “knekken” på meg i min forrige jobb var vel og merke ikke arbeidsoppgavene, men organisasjonen/arbeidsgiveren i seg selv.  Å sitte og se på at både kunder, kollegaer og meg selv blir lurt er ikke min greie; i hvert fall ikke når jeg ikke kan gjøre noe med det.

Del på Facebook

Nå er det litt over 1 måned siden jeg opererte begge mine øyner for nærsynthet (-9 på begge, nesten blind med andre ord), og jeg må så langt si jeg er veldig fornøyd =D!

Selve operasjonen gikk fort og greit, men jeg må si det var veldig intenst. I forkant fikk man en valium for å jekke ned nervene, jeg følte ikke så mye til den men det er vel muligens også meningen; følte ikke så mye til nervene heller under operasjonen. Vet dog ikke hvordan forskjellen hadde vært uten valium. Alt gikk uansett veldig greit. Veldig lite ubehag under selve operasjonen. Spesielt å ligge der og faktisk se rett opp i en maskin som ved hjelp av laser lager haugevis av små bobler rett under overflaten på øyet (om jeg har forstått det riktig), så se at en veldig tynn del av øyet blir lagt til side (når det skjedde så ble synet fryktelig tåkete) og så rett opp i en laser som bokstavelig talt griller øyet (ja, man kan lukte det) for å forme hornhinnen slik at synet skal bli så perfekt som overhodet mulig. Merk. at jeg benyttet femtolasik pga. graden av nærsynthet jeg hadde, med vanlig lasik benyttes et mekanisk instrument med kniv for å lage en flik ytterst på øyet.

Rett etterpå satt man en liten stund og lukket øynene i en behagelig stol, før man så kunne reise hjem. Man kunne se rett etterpå, men da noe uklart (forståelig nok etter det øyet har vært igjennom). Det var litt ubehag i/rundt øynene utover kvelden men ikke noe dramatisk. Allerede dagen etterpå så fungerte øynene godt nok til at jeg kunne gå på jobb (som annonsert). Det ene øyet så litt bedre enn det andre, men det tok ikke mange dagene før dette stabiliserte seg; nå ser jeg veldig godt og jevnt på begge øynene =D! Jeg føler på en måte at jeg går med diamenter i øynene (pga. pris på operasjon).

Jeg har opplevd to av sidevirkningene av en slik operasjon, men ikke noe dramatisk. Øynene har vært noe tørre til tider, men jeg jobber for å finne gode øyedråper som fungerer så bra som mulig. Jeg har ikke vært spesielt fornøyd med de man får på apotek i Norge (i tillegg er disse fryktelig dyre), så har bestilt litt forskjellig fra blant annet Amazon.co.uk og Amazon.com. I dag prøvde jeg blant annet Viscotears sin eye gel uten konserveringsmiddel og er veldig fornøyd med denne (den man får kjøpt på apotek i Norge er med konservering, noe man ikke ønsker. Har forsøkt denne også, den har fungert; men ikke så godt som jeg ønsker).

Andre typer jeg har kjøpt og vil forsøke mer er Refresh Plus sine endosebeholdere, Thera Tears sine øyedråper og Hycosan sine øyedråper. Alt virker å fungere til en viss grad, så får finne ut hva som fungerer best . Det verste er når jeg våkner, da føles øynene litt som om jeg har sovet med kontaktlinser. Drypper øynene umiddelbart etter våkning, og merker fort bedring. Utover dagen er det sjelden jeg har store problemene. Føler det er viktig at øynene er komfortable/fuktige da de såvidt jeg vet heles bedre og raskere da.

Den andre sidevirkningen jeg har hatt er starbursts/halo rundt lys i ellers mørke omgivelser (natt, tunnell, etc). Dette virker som om det gradvis blir bedre så er ikke så bekymret for dette. Det har heller aldri vært så ille at det har plaget meg noe særlig. Jeg har forsåvidt også ved noen få anledninger opplevd dobbeltsyn på enkeltobjekter (fartsgrenseskilt med lys blant annet), men dette går som regel vekk med et par blunk.

Så, alt i alt så er jeg veldig fornøyd! Kan lett anbefale andre å gjøre det samme med sine øyner om de har anledning! =)

Min operasjon ble utført hos Memira i Kristiansand av Bjart Dysthe. Jeg ble veldig godt og profesjonelt behandlet og ivaretatt av alle de som var involvert .

Del på Facebook

Etter hendelsen 22.07.2011 vet man nå litt mer… mer om omfanget og mer om gjerningsmannen sine motiver.

Norge som nasjon har fått mye skryt for måten dette er blitt taklet på, og dette ikke uten grunn. Hvis man blant annet ser på all kjærligheten som har kommet frem i lyset i etterkant av denne hendelsen så vil jeg på lang vei si at det er/vil komme mer positivt ut av denne hendelsen enn negativt, til og med rivaliserende MC-klubber kjører side om side for denne saken. Misforstå meg ikke, verdien av de tapte menneskelivene kan selvsagt ikke veies opp mot all verdens kjærlighet og omsorg (eller noe annet for den saks skyld). Men jeg mener at det samtidig som vi lar våre tanker gå til ofrene og de etterlatte er viktig at vi legger fokus på den kjærlighet og godhet vi kan fortsette å spre rundt oss med. 22.07, omtankens og kjærlighetens dag? En dag hvor vi minnes, ærer og sørger over ofrene, men først og fremst en dag som vi i ofrene sitt navn brer rundt oss med all omtanke og kjærlighet vi har å gi til all verdens mennesker? Er det en ide?

Jeg kjenner det er vanskelig å bestemme seg om hvordan det best mulig er å håndtere saken mtp. gjerningsmannen sine motiv. Han ønsker oppmerksomhet rundt saken sin, og det har han i stor grad fått. Noen ønsker at han skal glemmes, noen ønsker at han skal studeres og noen ønsker å undergrave ham og han sitt arbeid. Jeg tror kanskje det beste er at hver enkelt håndterer det på den måten de selv føler det er best. Glemme ham om man føler det er det rette, ta lærdom i handlingene og studere det slik at man unngå tilsvarende eller å gjøre narr ut av gjerningsmannen og han sine verk og gjerninger. Jeg havner litt i mellom alle de tre kjenner jeg, men skal nok klare å finne en balanse.

En ting som min mor såvidt også nevnte er at han med sine handlinger også har “skitnet” til både kultur og historie. Han har navngitt og dradd med seg blant annet personligheter, kultur og historie med i søpla si, mennesker og mer som ikke har noe som helst å gjøre med han. Jeg håper og tror vi kan la de og det som er navngitt være det som de er, og ikke noe som assosieres med gjerningsmannen sine hendelser. La ham være og forbli en gal mann uten troverdighet, gjør det motsatte av hva han ønsker; vis kjærlighet og forståelse for og til alle uavhengig av hvem de er, hva de tror på og hvor de kommer fra. La dette (22.07.2011) bli dagen som til ære for ofrene førte oss nærmere (både de som er ulik og lik oss selv!

Del på Facebook

Hva kan man skrive egentlig… etter det som skjedde i går…

Hendelser som det som skjedde i Norge 22.07.2011 er slikt som vanligvis skjer relativt fjernt borte, og i det minste ikke i Norge. Nå har det altså skjedd hos oss også, og de har tatt en norsk gjerningsmann. Det har vært fryktet og blitt ytret trusler om angrep mot Norge utført av mer tradisjonelle terroristgrupper, men når det først nå har skjedd så er det altså en “av våre egne” som har utført ugjerningen.

I dag er det mange følelser, tanker og spørsmål ute og går.

Et av de spørsmålene jeg muligens stiller meg mest er hvorfor gjerningsmannen lot seg selv bli tatt levende

Vi får håpe det kommer svar med tiden, de har gjerningsmannen i live og vil forhåpentligvis få svar fra ham. Jeg har mange tanker selv… men tenker for nå at jeg holder på de i stedet for å spekulere for mye.

Norge som nasjon er jeg ikke i tvil om at kommer sterkere fra dette. Jeg tror det våkner en fanden i de fleste som forteller oss at ikke pokker om vi skal la oss skremme, og jeg tror det like så våkner en engel i de fleste av oss som forteller og minner oss på om å ta vare på de vi har rundt oss.

Del på Facebook

Det er ikke til å legge skjul på, jeg er glad i London! Og etter min og Ingrid sin tur til London i jula har spesielt Knut Thedor var tydelig på at det er et sted han også ønsker å reise, selv om jeg tror han på forhånd ikke helt skjønte hva det var snakk om. Guttene skjønte at man måtte fly dit, og at de hadde leker der.

10-13 juli reiste vi avgårde på eventyr med ungene, til London!

London er vel ikke en typisk destinasjon å ta barna med til, men tenkte på forhånd at det uansett er så mye å finne på i London at det ikke skulle være noe problem å få barna til å kose seg. Å være i London er som å vandre rundt i en stor skattekiste med noe nytt og spennende nesten uansett hvor man skulle finne på å gå. Vi fløy fra Rygge tidlig søndags morgen. Ungene syntes begge to at det var veldig stas å fly (helt opp i verdensrommet i følge Alexander), og koste seg stortsett veldig godt på reisen. Det virket som vi landet ganske langt ut på selve flystripen så jeg må si flyet bremset betydelig mye mer enn det jeg er vant til, men det var bare moro. På vei fra Stansted til Liverpool Street Station stoppet toget på en stasjon, og vi fikk beskjed om at alle tog var stoppet pga. noe som hadde skjedd lengre fremme. Vi fikk aldri med oss hva, men etter litt frem og tilbake begynte togene å kjøre igjen og vi var nok en gang på vei inn mot London by. Ungene som var trøtte etter reisen sovnet selvfølgelig som steiner like før Liverpool Street Station slik at vi omtrent måtte riste liv i de for å få våknet de.

En liten gutt i en stor by :

Vi tok undergrunnen videre til hotellet (Novotel, Hammersmith) hvor vi var heldige og fikk sjekket inn før tiden. Vi fikk lagt fra oss bagasjen og tok oss en liten rusletur i nærmiljøet, før vi gikk tilbake og sovnet tidlig på søndagen; vi var alle trøtte etter reisen. Vi våknet tidlig neste dag og gikk ned og spiste en av de beste hotelfrokostene jeg har spist, og gjorde oss klare for dagens eventyr. Jeg hadde glemt å plukke med meg både turistkart og undergrunnskart, så jeg ble litt usikker på hvor vi skulle dra først. Vi endte opp på undergrunnen og hoppet av ved South Kensington da jeg tenkte vi kunne ta oss en tur på Science Museum (som er gratis). Når vi kom frem til innngangen viste det seg at de enda ikke hadde åpnet. Morgenfugler som vi var den dagen ruslet vi dermed uten kart i den retningen jeg mente Kensington Gardens/Hyde Park måtte ligge i (nok et av stedene jeg tenkte vi skulle besøke). Om det skyldes flaks eller dyktighet fra min side vet jeg ikke, men vi klarte uansett å finne veien frem uten store problemene.

Ungene likte parken og Knut Theodor ville klappe alle de mange hundene vi møtte på langs veien, vi var forøvrig også veldig heldige med været; strålende flott solskinn og perfekt temperatur. Vi ruslet gjennom parken og hadde oss et koselig stopp ved Diana Memorial Playground, en svært flott og ikke minst gratis lekeplass. Jeg er glad vi kom dit tidlig da parken da det ikke var så mange folk der da. Vi ruslet så videre gjennom parken med Harrods som mål, lang gåtur men en flott park så vi koste oss i grunn bare langs veien. Ungene (spesielt Knut Theodor) måtte bæres en del, men ikke mer enn forventet. De var flinke å gå mestparten av tiden.

Etter en god tur gjennom parken ble jeg litt retningsvill, jeg var usikker på hvor vi nå skulle gå for å finne Harrods. Jeg begynte å knote med GPS på telefonen uten noe særlig hell (kun noe kroner i brukt datatrafikk for nedlasting av kart som aldri ble skikkelig nedlastet) før jeg kom frem til at telefonen min også har kompass. Etter en rask titt på kompasset ble jeg mer sikker på hvor vi var og jeg pekte oss ut en retning vi skulle gå, og riktig retning ble det. Harrods lå ikke lange stykket unna.

Hovedmål på Harrods var lekebutikken på toppen, hvor man trygt kan si at ungene koste seg. Knut Theodor danset bokstavelig talt rundt i glede en god del av tiden på både Harrods og etterhvert Hamleys som vi tok turen til etterpå. Med nye leker i boks (pose) vandret vi videre mot en burgerrestaurant vi la vår elsk på i jula (Guerilla Burgers), kjøpte også for enkelhetsskyld et enkelt kart for å gjøre det lettere å finne frem. Knut Theodor spiste skikkelige fiskepinner og Alexander spiste kylling, begge veldig fornøyde. Mette og glade tok vi turen til hotellet hvor vi etter litt sovnet godt. Alexander klarte for øvrig å sette seg fast bak sovesofaen de hadde en av dagene, jeg husker ikke hvilken dag men festlig var det. Skal få lagt ut video om litt, må bare få skikkelig internett her først .

Andre dagen tok vi buss til Camden med ungene. De hadde ytret ønsker om å kjøre en toetasjers buss og de koste seg godt på første del av turen med å sitte på toppen, da bussturen etterhvert ble noe lang ble de derimot mer lei. Vi kom oss uansett trygt og greit frem til Camden. Vi var blant annet innom Cyberdog og en annen trivelig butikk meg og Ingrid var innom i jula. Vi kjøpte ikke så mye men vi koste oss alle godt med omgivelsene. Etter Camden tok vi turen innom Science Museum som nå var åpent, det som var noe fascinerende er at sist gang vi var der så hadde Alexander lagt merke til noen bokstaver i taket i en gangtunnel på vei til museumet og husket svært godt disse når vi nevnte vi skulle til museum. På museumet hadde vi det moro med alle de tingene man kan “leke” med på den ene avdelingen, Alexander la spesielt elsk på en ting der man drar opp en ball i en tråd og slipper denne ned slik at det skapes et lufttrykk som igjen får en tennisball til å sprette opp av et annet hull. Etter museum tok vi turen til Namco Gaming Hall, noe ungene likte veldig godt. Vi hadde det moro med spillmaskiner, simulatorer og ikke minst radio/kræsjbiler. Vi sovnet godt også denne kvelden.

Neste dag var det hjem, og hjemreisen gikk stortsett veldig greit. Når vi kom til flyplassen “robbet” vi to sånne maskiner der man bruker en klype til å plukke opp bamser, de hadde nettopp fyllt på disse slik at det var relativt lett å få tak i bamsene. Vi endte opp med 12 stk bamser, blant annet flere smurfer. Vi brukte nok litt pund på å vinne bamsene, men måtte nok brukt mange ganger flere pund om vi skulle kjøpt de ellers.

For å unngå lang kø til innsjekk av bagasje så pakket vi om slik at vi kunne ta alt på flyet. Det som derimot skjedde når vi skulle gå mot sikkerhetskontroll er at det kom beskjed om at sikkerhetskontrollen var stengt. Det var vanskelig å få med seg hva som egentlig skjedde, men alle de som hadde sjekket inn gjennom sikkerhetskontrollen måtte ut igjen. Det var også et betydelig antall politi rundtforbi med maskingeværer (såvidt jeg kunne se var det også heftigere geværer enn jeg har sett de gå med før på Stansted). Så vidt vi kunne få med oss så var det et eller annet med noe bagasje, kanskje de hadde funnet en mistenkelig gjenstand eller fått en bombetrussel… Til slutt åpnet de heldigvis sikkerhetskontrollen og vi fikk gå gjennom, det gikk heldigvis fort for oss (30 min ca), de som kom bakerst derimot har jeg i etterkant lest måtte vente betydelig mye lengre (2 timer +). Vel gjennom tok vi en rask runde på et par butikker før vi rushet til gaten vi skulle fly fra. Etter å ha ventet en stund med gaten fikk vi plutselig beskjed om at de hadde endret gate… og da selvfølgelig helt til andre enden av flyplassen… Stakkars ungene var ikke fornøyde med å bli dradd gjennom flyplassen slitne som de var, men vi kom oss til slutt frem til noe som ikke kan kalles for en kø. Folk sto som sild i tønne for å komme tidligst mulig inn på flyet, heldigvis var det noen andre der som syntes synd på ungene våre og hjalp oss med å få kommet oss igjennom innsjekken slik at de skulle slippe å stå og bli presset mellom masse andre folk.

Vi kom oss på flyet, og fløy fint og trygt hjem. Alt i alt hadde vi et veldig fint lite eventyr, og både oss voksne og ungene koste oss kjempemasse !

Del på Facebook

Guttene trengte en ny klipp her om dagen, jeg/vi kom frem til at vi skulle prøve en ny vri. Jeg har nylig kjøpt en hårklipper og vi kom frem til at jeg skulle klippe guttene med denne.

Alexander ble den heldige forsøkskaninen, jeg kjørte på med den lengste lengden (1,2 cm) som hårklipperen hadde å by på og vi ble i grunn veldig fornøyd med resultatet. Klippet derfor Knut Theodor på samme viset. Etter en runde med 1,2 cm så ville jeg klippe det litt kortere på sidene og kjørte på med 0,6 cm på Knut Theodor; noe som viste seg å bli noe kortere enn jeg først antok. Jeg ble ikke fornøyd i forsøkene på å få en jevn overgang mellom sidene og toppen av hodet så konkluderte til slutt med å ta alt håret med 0,6 cm for å få det jevnt. Selv om det ble kortere enn først tenkt så ble det veldig bra, han ser veldig frisk ut og minner i grunn litt om en tøff liten monk (Rakk ikke ta bilde av ham før han reiste igjen så legger med et bilde av en stilig kar, Knut Theodor har for øvrig lengre hår enn gutten på bildet under, men du skjønner tegninga… eller bildet ^^).

Tok sidene på Alexander etterpå med 0,9 cm noe som viste seg å være en bedre lengde for formålet med å få det kortere på sidene en på toppen. Begge gutte ble seende veldig flotte ut og virket selv veldig fornøyde med forandringen. I tillegg kan jeg etter egen erfaring si at lite hår på hodet om sommeren er veldig komfortabelt, noe som guttene også virket å ha glede av.

Nå vet jeg at en såpass dramatisk forandring som å ta nesten alt håret på en unge er noe som burde gjøres med en enighet mellom begge foreldre, noe som i dette tilfellet ikke hadde vært diskutert på forhånd; da mest siden lengden (eller mangelen på lengde) ikke var planlagt å bli så kort som det ble. Så, når den biologiske moren fikk guttungen tilbake i går presterte hun å si at han så forferdelig ut… jeg ble ganske overrasket over en såpass negativ tilbakemelding da jeg selv kun har hørt positive kommentarer om hårsveisen på min kant. At hun ble overrasket er forståelig (selv om jeg hadde sendt en melding i forkant og gitt beskjed om kort hårsveis), men hvor i alle dager hun klarte å plukke forferdelig fra det undrer jeg virkelig over. Guttungen ser på alle måter fantastisk flott ut med sin nye hårsveis. Hun mente jeg kunne brukt de 200 kronene det koster å gå til frisør men jeg må personlig si det er penger man heller kan bruke på bedre ting når man kan få utmerkede resultater ved å klippe hjemme, spesielt når de er så små. Men, jeg vet de på den andre fronten i stor grad har et kun-det-beste-er-godt-nok forhold til livet. Hadde han fått samme hårklippen som han nå har hos en (gjerne kostbar) frisør så tviler jeg ikke et femtosekund på at frisyren hadde fått en betydelig mer positiv mottakelse på andre fronten. Men men, sånn er det. Det eneste jeg er bekymret for er at den biologiske moren sier til guttungen at hun mener han ser forferdelig ut. Når de kommer over forandringen så håper jeg nok heller at de ser hvor bra han faktisk ser ut. Kanskje problemet egentlig ligger i at hans nye hårsveis får ham til å ligne enda mer på meg da jeg selv har rimelig kort hår om dagen? Som mann har jeg uansett latterlig lite jeg skulle sagt når det gjelder eget barn, så at jeg velger hårsveis en sjelden gang i blant synes jeg ikke er urimelig.

Det viktigste er at ungene  har det flott !

Del på Facebook